Fagplan – gitar

Del 1 – Generelt

Norsk kulturskoleråd har utarbeidet en felles rammeplan for kulturskolenes virksomhet. I denne inngår en felles fagplan for musikkfagene[1]. Viktige momenter fra denne som gjør seg gjeldende for gitarfagene er blant annet:

Musikkelevene skal være framtidas musikkutøvere, musikkpedagoger, musikkskapere og publikummere. Musikkopplæringa gir gode betingelser for denne utfoldelsen ved å gi elevene kunnskaper og erfaringer som de kan ha glede av gjennom hele livsløpet.

Musikkutøving er, i tillegg til at det har sin kunstneriske egenverdi, en kilde til mestring, selvinnsikt, selvuttrykk, erkjennelse, undring, oppdagelse og samhandling.

Gjennom arbeidet med musikk skal elevene

  • oppnå gode ferdigheter på instrumentet sitt, på alle nivåer og ut fra ambisjonsnivå
  • oppleve mestringsglede og positiv selvutvikling
  • utvikle seg til selvstendige utøvere som har glede av musikk livet gjennom
  • bli aktive lyttere med et nært forhold til musikk
  • utvikle evnen til samspill og samarbeid
  • få muligheter til fordypning som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning i musikk
  • bli ressurspersoner som bidrar til et levende kulturliv

Innholdet i undervisninga skal bidra til å utvikle håndverksmessig og kunstnerisk kvalitet, selvstendighet og samspillsevne. Undervisning og veiledning er tilpasset den enkelte elev og foregår individuelt, i grupper og i ulike ensembler.

Opplæringa deles inn i fire faser.

– Fase 1: Begynnernivå

– Fase 2: Mellomnivå

– Fase 3: Høyere mellomnivå

– Fase 4: Viderekomment nivå

Én og samme elev kan befinne seg på ulike nivåer når det gjelder musikkforståelse, teknikk, notelesing eller gehørutvikling. Elevens individuelle forutsetninger vil være bestemmende for progresjon og valg av innhold. Det er derfor ingen tidsplan knyttet til de ulike fasene, men en veiledende progresjon tilsier fra ett til fire år på hver fase.

Del 2 – lokal fagplan

I denne delen beskriver vi forhold som er felles for all gitarundervisning i kulturskolen samt opplæringen i fase 1. Deretter følger eksempler på innhold i de neste fasene i opplæringen.

 

Om elevene

Kulturskolens undervisning tar utgangspunkt i elevens læreforutsetninger. Elevens alder, modenhet og forkunnskaper er grunnleggende for undervisningen og denne tilrettelegges hver enkelt elev. Elevens musikalske bakgrunn og interesser er en viktig ressurs vi tar med inn i undervisningen.

Det er viktig å merke seg at de forskjellige fasene kun er veiledende. Elevenes fremgang på forskjellige områder er høyst individuell, derfor kan undervisningen ha fokus på emner fra forskjellige nivå i samme fase av undervisningsløpet.

Som nevnt i fagplan for musikk, er det fem nøkkelkompetanser: øve, framføre, høre, lese, lage. Disse fem kompetansemålene er nøkkelen til å lykkes i faget, uansett hvilket nivå eleven befinner seg på. De må ses i sammenheng.

Øve

Å kunne øve innebærer at eleven lærer å være sin egen lærer. Eleven må kunne planlegge og gjennomføre øving, repetere, lytte kritisk og gi seg selv konstruktiv tilbakemelding.

Vi anbefaler at elevene i samsvar med foreldre setter opp gode øvingsrutiner. Det er generelt viktig med høy frekvens på egenøving for å opprettholde fremgangen i faget, og dermed beholde og styrke motivasjonen. En god tommelfingerregel er å spille/øve på instrumentet daglig.

Framføre

Å kunne framføre innebærer å uttrykke og berøre på et dypere plan, arbeid med formidling, konsentrasjon, presentasjon, stressmestring, innspilling og konsertproduksjon. Det gjelder både solospill og framføring sammen med band/ensembler, korps, orkestre, kor, profesjonelle musikere og elever fra andre kunstformer.

Konsertdeltakelse er en del av undervisningen, fortrinnsvis som aktiv utøver, men også som lytter. Konsertarenaer kan være huskonserter på Meieriet, elevkonserter for hverandre, spille for familien, klassen, osv.

Høre

Å kunne høre handler om å lytte, analysere, samhandle, samspille, imitere og improvisere med stemme, instrument og gjennom dans og bevegelse. Det dreier seg også om å transkribere musikk, lytte kritisk til eget spill og verdsette musikk.

Lese

Å kunne lese dreier seg om å oppfatte, tolke og forstå musikalske grunnelementer som tegn, motiv, tema og formforløp på grunnlag av notasjon, for så å gjenskape dem. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av elementene utvikles forståelsen for hvordan strukturer preger musikalske uttrykk.

Lage

Å kunne lage innebærer arbeid i spennet fra intuitive improvisasjoner via komponering og låtskriving til videreformidling av musikalske ideer i samspill, dessuten utvikling av kompetanse i lyddesign, musikkteknologi og konsertproduksjon. Å beherske ulike former for notasjon og på ulike måter ta vare på egenkomponert musikk, står sentralt.

Om lærerne

Lærerbytte i forhold til spesialfelt kan komme naturlig etter hvert som eleven utvikler seg. Det kan også være aktuelt med kortere kursperioder hos andre lærere enn den faste, ut fra spesialfelt. Eleven må regne med å anskaffe noter og lærebøker etter avtale med læreren.

Om lokaler

I Meieriet kultursenter foregår gitarundervisningen primært på Musikkrom 1-3 (bandrommene) i 1. etasje samt Musikkrom 8 (ensemblerommet) i 2. etasje. Rommene er tilrettelagt undervisningen i høy grad.

Om utstyr og instrumenter

Som regel må elevene selv ha egne instrumenter og relevant utstyr. For nybegynnere kan det være mulighet for leie av instrument. At elevene har tilgang på gitar i hjemmet er veldig viktig for øving og progresjon, som beskrevet over.

Musikkrom 1-3 i Meieriet er tilrettelagt for undervisningen med gitarforsterkere, PA-anlegg, muligheter for avspilling av musikk og bandinstrumenter. I visse tilfeller kan instrument lånes på timen, for eksempel ved transportutfordringer.

Visjon og mål

Hovedmålet er å lære å utrykke seg og sin musikalitet gjennom instrumentet. Dette skjer gjennom undervisning der spille- og musikkglede står i fokus. Det skal være gøy å spille gitar! I samsvar med elevene setter læreren læringsmål for elevene.

Arbeidsmåter

Undervisningen organiseres etter en fast ukentlig timeplan, enten individuelt eller i gruppe sammen med andre elever. Dette kan også være blandingsplan hvor elevene veksler mellom gruppeundervisning og individuelle timer. Tidvis kjører vi omorganisert timeplan i form av prosjektuker eller prosjektdager. Kulturskolen holder også kortere seminar, kurs eller workshops innen ulike emner.

Vi vektlegger samspill stadig mer. Det er gøy å spille sammen, og samspill gir inspirasjon og lyst til å øve mer og lære mer. Samspill har stor effekt for utvikling av gehør, rytmesans, klangfølelse og musikalsk opplevelse. I tillegg er gevinsten stor i forhold til konsentrasjon, kommunikasjon og evne til samarbeid. Jo mer samspill, jo fortere går utviklingen på gitaren.

Del 3 – Undervisningsfaser – eksempler på tema

Fase 1-2

  • Sittestilling, håndstilling, oppvarming, uttøying
  • Enkelt melodispill
  • Enkle akkorder med åpne strenger
  • Forskjellige kompmønster/-teknikker i høyre hånd
  • Innføring i noter (8-10 noter over ca. 3 strenger)
  • Improvisering/imitasjon, lage egne fraser over forskjellige skalaer, f. eks. dur, moll, pentatonisk
  • Fast puls
  • Imitere rytmer
  • Grunnleggende noteverdier (helnoter, halvnoter, firedeler, åttedeler)
  • Akkordfamilier – enkle akkordrekker

Fase 3

  • Bruk av alle fingrene på venstre hånd
  • Barregrep
  • Mer avansert fingerspill
  • Plekterteknikk
  • Noter i 1. posisjon
  • Fortegn
  • Sekstendeler, bindebuer, swingrytme
  • Riff og power chords
  • Akkordprogresjoner
  • Mer avanserte akkordtyper
  • Lytting
  • Vurdering av eget spill

Fase 4

  • Palm muting
  • Flageoletter og pinch harmonics
  • Avanserte akkordtyper
  • Skalaer over hele gripebrettet
  • Kirketonearter
  • Improvisasjon i ulike stilarter
  • Komp i ulike stilarter
  • Analyse av musikkstykkers form og innhold
  • Transposisjon
  • Selvstendighet og refleksjon på instrumentet

[1] http://www.kulturskoleradet.no/rammeplanseksjonen/rammeplanen#Fagplanmusikk

Kulturskolen for alle